A-kullet --- en veldig forsinket oppdatering!

Som nevnt i forrige innlegg (som tydeligvis ble lagt ut da valpene var kun et par uker gamle..!) så gikk mesteparten av oppdateringer via Facebook. Her spammet jeg medlemmene av Dalmixx-siden både i tide og utide - nesten på grensen til at jeg selv tenkte det ble i overkant mye. Heldigvis forsto jeg raskt at både valpekjøperne, oppdretterkolleger, venner og familie satte stor pris på alle oppdateringene:)

Nå er det gått flere uker siden siste valp ble hentet av sin nye familie. Valperommet har igjen blitt til et ungdomsrom (riktignok etter et par malingsstrøk og litt sparkling her og der...) og livet er tilbake til normalt. Prosessen som overengasjert oppdretter var mye mer omfattende enn jeg så for meg til å begynne med, men sånn i retrospekt uten tvil en fantastisk opplevelse. Jeg kan prise meg lykkelig over at alt stort sett gikk på skinner - et problemfritt svangerskap og fødsel, velskapte og friske valper, samtlige uten såkalte 'utstillingsfeil'. Jeg har i tillegg hatt en veldig god magefølelse på deres nye familier, og har nok lært mye fra denne prosessen til neste kull.

Sånn apropos neste kull - ettersom jeg allerede har fått endel henvendelser - så blir nok Dalmixx neppe en storprodusent av dalmatinervalper. For å være ærlig - dette var over gjennomsnittet utmattende til tider ;) Som da jeg en morgen ved 05-tiden, hvor jeg i halvkoma hadde sklidd i en blanding av tiss og bæsj og satt i spagaten på gulvet med syv KJEMPEGLADE valper hoppende opp på meg og jeg ikke visste helt om jeg skulle le eller gråte.

Jeg brenner for rasen og når jeg ser hvor mye glede disse flotte små har gitt og kommer til å gi sine nye familier, så kommer også ønsket om å ha flere kull raskt tilbake. Neste gang kommer jeg nok til å beholde en tispe selv, og eventuelt også sette ut en på fôr. Det vil også gi meg litt mere muligheter freover. Men dette blir nok uansett ikke før om et par år.

Helt avslutningsvis, før noen obligatoriske bilder av syv fantastisk flotte valper, så ønsker jeg å takke en haug med personer fra dalmatinermiljøet (ingen nevnt og ingen glemt) for uvurderlig hjelp og masse gode råd under hele prosessen. Til egen familie og flinke barn for hjelp når det ble litt i overkant mye. Og til valpenes nye familier som tar så godt vare på de små, og deler bilder og videoer av små glimt i deres nye hverdag med meg - det sette veldig stor pris på! Tusen takk!